Utfordrer fysiske lover

01/06/2022
Ann Karene Rasmussen
Photo: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN / kod VG / VG0164

Av alt du kan drive med i friidrett, er stavsprang trolig det tøffeste. Og vanskeligste.

Oppunder tunnelduken, så høyt du kommer i Høiehallen, svever Pål Haugen Lillefosse. I et lite sekund etter at han har sluppet staven, er det som om han henger der i vektløs tilstand og gjør narr av alle fysiske lover.

X-faktor

Stavhopp er en kul øvelse. Teknikk, styrke, hurtighet, smidighet, dristighet. Det er bare noen av egenskapene som kreves av en stavhopper. En gang var den en øvelse for de få og utvalgte, de dristigste, de mest akrobatiske. Men i de senere årene har antallet utøvere som satser på grenen, vært bratt stigende.

Stavsprang har kort og godt x-faktor.

– Det viktigste for å lykkes er psyken, sier Pål Haugen Lillefosse.

– Du skal jo fem-seks meter opp i luften, og noen opplever en slags høydeskrekk. Ting kan gå galt. Mange kjenner på en frykt.

Norges beste

Den snart 21 år gamle Sandsli-gutten bedyrer at han til nå ikke har kjent på denne frykten. Tvert imot har han uforferdet svingt seg over stadig høyere høyder og har nå plassert seg som Norges beste stavhopper. I vinter satte han ny norsk rekord med 5,83 meter. Det er ennå et stykke frem til kompisen Armand Duplantis (6,20m), men Lillefosse er så avgjort i ferd med å etablere seg i gruppen av verdens beste stavhoppere. Sammen med brødrene Sondre og Simen Guttormsen er han en del av Nordens beste stavlandslag.

Men i Høiehallen på en helt alminnelig torsdag er han bare en av mange. Samtidig er han den suverene eneren. Han som hopper så høyt at taket blir for lavt. Han som gir drømmer og mål å strekke seg etter for de andre. Han som viser vei. Han som, bokstavelig talt, legger listen.

Levebrød

Men også han har begynt et sted. Nærmere bestemt i Gneist som sjuåring. Ti år gammel ble han hektet på stavhopp. Siden har han ikke sett seg tilbake.

– Jeg har elsket stavhopp siden den gangen. Målet har hele tiden vært å kunne leve av å hoppe stav. Jeg er ikke helt der ennå, sier Lillefosse.

Det første året hoppet han 2,95m. Fire meter passerte han som 13-åring. To år senere rundet han fem, og han var 18 da han la på enda en halvmeter. Fremdeles er han bare 20 år, så fremgangen har vært jevn og pålitelig.

– Følelsen når du har lagt listen en centimeter høyere enn du noengang før har hoppet – og klarer det … Den følelsen er den beste jeg kan oppleve!

Miljø med ca. 20 utøvere

Etter litt skadeproblemer i fjor, er han nå frisk og rask og klar til å kjenne på nettopp den følelsen.

– Kan du bli like god som Duplantis?

– Ja, sier Lillefosse, uten å nøle.

Bak ham står det mange og heier, og kanskje noen som med tiden kommer til å utfordre og pushe ham. Gruppen med aktive stavhoppere i Bergen har vokst betydelig i løpet av de senere årene. Nå er det gode miljøer i Gneist og Bergens Turnforening, foruten i Fana, som Lillefosse representerer. Tilsammen driver rundt 20 utøvere i Bergen med stavhopp.

– Det er bra med bredde, og en stor fordel at noen hopper høyt. Det som var et lite miljø, er nå blitt stort og vitalt, sier Lillefosse, som selv ble inspirert av Eirik Dolve. Dolve er i dag trener for de yngste håpefulle.

– I min tid var vi mellom fem og sju i Bergen som drev med stav, så noe har skjedd, sier Dolve.

Kan fortsette utviklingen i Bergen

Slik Dolve var en inspirasjon for Lillefosse, slik er Lillefosse i dag en inspirasjon for alle dem som satser på stav i Bergen. Lillefosse selv ser for seg at han kommer til å fortsette å ha base i Bergen. Det handler blant annet om det store og gode miljøet han er midtpunktet i.

– Vi har bra rekruttering og dyktige trenere. Svingstangen vi har fått på plass i Høiehallen, er også en viktig forbedring av rammebetingelsene. Nei, jeg føler slett ikke at jeg må ut i verden for å utvikle meg videre, sier Lillefosse, som mener han fortsatt har mye å forbedre, og at det godt kan gjøres på hjemmebane under trener Bjørn Åge Herdlevær.

Legende-potensial

Lillefosse har fått et nært og fortrolig forhold til verdens suverent beste stavhopper, Armand Duplantis. Den USA-fødte svensken beskriver han som ydmyk, jordnær og omgjengelig.

– Han har et godt forhold til hele stavmiljøet. Jeg tror noe av grunnen til hans suksess er nettopp at han har beina godt plantet på bakken, sier Lillefosse.

Duplantis lever godt av stavhoppingen. Siden 2020 har han vært den dominerende utøveren i friidrettens mest spektakulære øvelse. Han har potensial til å bli en legende på linje med ukraineren Sergei Bubka. Bare i år har han løftet verdensrekorden med to centimeter, fra 6,18 til 6,20 meter.

Der ligger listen, også for en 20-åring fra Sandsli i Bergen.